22.12.2016

God jul og godt nytt år

Vasastakerne ønsker alle lesere, samarbeidspartnere og medlemmer, en riktig god jul og et godt nytt skiår!

Vi hadde ønsket oss snø til jul, men det ønsket får vi ikke innfridd. De ivrigste Vasastakerne har fått gått noen turer fra Brovoll i Romeriksåsen hvor det har vært bra forhold. For min egen del har det bare blitt to korte turer i Østmarka i november.

Det har vært lite aktivitet på bloggen i det siste. Vi lover å komme sterkere tilbake etter nyttår når skisesongen er i gang for fullt.


28.09.2016

Oslo Maraton

Så fort skiene var pakket bort etter Birkebeinerrennet, ble fokuset mitt rettet mot sommerens/høstens hovedmål, Oslo Maraton. Som jeg tidligere har skrevet om fikk jeg bekreftet at formen var god og at jeg var i rute til maraton under Birkebeinerløpet da jeg løp inn til ny pers på 1:26:14. Det resultatet gjorde at jeg valgte å justere målsetningen for Oslo Maraton fra 3:30 og  til 3:15.

Treningen gikk bra fram til midten av juli, men etter det så gjorde ferie og en liste med andre dårlige unnskyldninger at treningen ikke ble som ønsket. Det ble færre og kortere turer enn planlagt, men jeg klarte å opprettholde formen på samme nivå. Siste helga i august var det klart for Birkebeinerrittet, som ikke ble prioritert i år, og med 65 km sykkeltrening i løpet av sommeren, var målet bare å komme over fjellet, noe som gikk greit. Det viktigste var å fullføre trippelen uten å ta noe treningstid vekk fra løpinga.

Helgen etter fikk jeg gjennomført planen med både Furusjøen Rundt-løpet lørdag og Dragsjøen rundt søndag. I Furusjøen rundt merket jeg at jeg ikke hadde samme styrken i beina som jeg hadde under Birken i juni. Styrketrening er ferskavare som annen trening. Trøkket manglet også i Dragsjøen rundt, men jeg tok med meg resultater jeg var godt fornøyd med, med henholdsvis 9. og 2. plass totalt.

De siste ukene frem mot maraton måtte jeg få inn en langtur. Lørdagen uka før maraton kjørte jeg en drøyt 3 mil langtur på asfalt hvor jeg klarte å holde snittfarten jeg måtte ha for å klare 3:15 på maraton. Med en 3000-meter test dagen etter, og to rolige korte økter noen dager før maraton var jeg så klar som jeg fikk blitt.

Etter en god natts søvn hos søster'n i Oslo, og et par obligatoriske pit-stops på "kontoret" for å få ut rester av choritzo-pølser og annen mat tok jeg banen ned til sentrum hvor jeg møtte et par løpekompiser. Vi varmet rolig opp sammen og vi hadde litt taktikk-prat. Den siste tiden hadde jeg begynt å lure på om jeg kunne klare å krype ned mot 3 timer, og etter litt pep-talk ble vi enige om at jeg skulle gå for å følge fartsholderen på 3 timer, og så vurdere underveis hvordan det føltes. Om jeg kom til å føle at farten ble for høy, så skulle jeg bare slippe rolig og kontrollert.

Startskuddet gikk og vi som skulle følge 3-timermannen tråkket hverandre på tær og legger i kamp om å ligge så tett opptil fartsholderen som mulig. Jeg var veldig fokusert på å ikke gi meter i starten som ville være vanskelig å ta igjen senere. Etter vending på Skøyen føltes det helt greit, selv om fartsholderen hadde holdt en fart som var 3-4 sekunder raskere på kilometeren enn han strengt tatt skulle. Videre tilbake over Rådhusplassen og ut mot Sørenga var følelsen fortsatt god, og etter å ha rundet Botanisk hage gled jeg sakte, men sikkert fra fartsholderen. Nå hadde jeg skikkelig troen på at jeg skulle klare å komme under den magiske 3-timers grensen, selv med en liten "smell" på slutten.

Ved runding halvveis, på tiden 1:28:53, var også hele familien på plass som heiagjeng og langere av ekstra drikke. Det ga en ekstra boost ut på 2. runden. For å ikke miste farta fant jeg hele tiden nye rygger å følge mens jeg avanserte i feltet. Tilbake på Rådhusplassen føltes det fortsat bra, men etter 30 km begynte jeg å merke at syren begynte å bygge seg litt opp i beina, så nå gjaldt det å holde fokuset på å holde rytmen i gang. Det gikk fint rundt Sørenga og nå følte jeg at det kun var bakken opp ved Botanisk Hage som kunne ødelegge. Rett før jeg kom dit hadde jeg plutselig fått fartsholderen på 3 timer bak meg igjen. Tanken om at jeg hadde tapt fart uten å merke det ga en uggen følelse. Men da jeg fikk med meg at det var en ny fartsholder etter at han som startet måtte gi seg pga sykdom etter 29 km, ble jeg litt beroliget. Den nye fartsholderen holdt riktig tempo, men lå et drøyt minutt foran skjemaet. Bakken rundt Botanisk Hage var tung, tyngre enn på første runden, men med målet så nære klarte jeg å holde rytmen opp og over toppen og kunne slippe løs på vei ned igjen. Nå var det ingenting som kunne stoppe meg og jeg kunne bare nyte de siste kilometerne inn til mål.

God følelse etter å ha rundet Botanisk Hage for siste gang

Glad, letta, rørt og stolt passerte jeg mållinja på tida 2:58:26 og hadde klart det ultimate målet for meg selv, under 3-timer. Det ga en utrolig god følelse å klare det, og stor motivasjon til å jobbe målretta for å nå nye målsettinger i skisporet til vinteren. Nye barrierer skal brytes!

Litt statistikk fra løpet :)



20.06.2016

Birkebeiner uten ski

11. juni var det igjen klart for Birkebeinerløpet. For meg var dette del 2 av 3 av trippelen og en del av oppkjøringen til årets største mål uten ski under beina, Oslo Maraton som går av stabelen 17. september. Det var 5. gangen jeg løp i år og merket var en formalitet, det samme var pokal (topp 25%). Det største målet var først å slå persen på 1:32:24, dernest å komme meg under 1:30 for første gang. I og med at jeg i år for første gang hadde en annen Vasastaker i feltet, Vegard, måtte jeg også sørge for å holde han bak meg. Vegard har vært kongen på ski blant stakerne de siste årene og tatt fra meg vandrepokalen for Birkebeinerrennet, så revansjelysten var stor nå som vi skulle konkurrere i min sterkeste disiplin. Han imponerte under årets sentrumsløp med 39:51, ikke mye dårligere enn min pers på 39:33, så det lå en liten frykt for at han kunne sette meg på plass også denne gangen.

Grunnlaget mitt var det ingenting å si på. Jeg har, med Oslo Maraton i planene, løpt vesentlig mer, både mengde og lengde, enn noen gang tidligere, og jeg har fått lagt ned jevnlige økter med løpespesifikk styrke noe som har vært mangleveare tidligere år. Treningstidene har blitt bedre og bedre utover våren, så følelsen var god, men siden jeg ikke ha fått testet formen i konkurranse var det med en viss usikkerhet jeg stilte til start.

Jeg hadde bevisst valgt å starte i pulje 1 for å bli "dratt med" litt av løpere som i utgangspunktet er bedre enn meg. Før start hadde jeg også fått varmet godt opp, eneste som ikke gikk etter planen var et manglende dobesøk, og redselen for at jeg måtte ut i skogen nå som jeg var i mitt livs form bredte seg over meg.

Ut fra start gikk det veldig fint. Jeg fulgte lett med pulja og løp meg jevnt fremover i feltet inne på og ut fra Birkebeinerstadioen. Oppover de første bakkene føltes beina veldig bra. Motbakke, som det er det første 7 km av løpet, har vært mitt svake punkt, og jeg var forberedt på også i år å måtte ta noen støttesteg i gangfart. Det var det aldri snakk om i år. Alle utfall og tåhev hadde gitt meg et godt grunnlag for denne turen, og jeg hadde god flyt opp hele veien. Etter å ha løpt litt nedover så jeg på klokka med 10 km igjen at ny pers skulle gå greit og at å komme under 1:30 også ville gå om ikke noe dramatisk skjedde. Med 5 km igjen hadde jeg kontroll på 1:30, og var nå ute etter å plukke sekunder for å komme så langt ned på 1:20-tallet som mulig.

Etter å ha holdt koken helt inn og en liten langspurt på slutten for å ta igjen et par som hadde passert meg tidligere i løypa, klokket jeg inn på 1:26:14, 24. plass i klassen og 236 plass totalt. Alle mål var nådd, og jeg hadde klart å holde Vegard bak meg, som debuterte med knallgode 1:31:34. Som bonus var også et par titalls løpere fra Menn Elite slått.

Alt i alt superfornøyd med dagen og helt klart i rute til Oslo Maraton. Nå må jeg bare holde trykket gjennom sommeren, så får vi se hvordan debuten på maraton-distansen går. Før den tid skal imidlertid Birkebeinerrittet gjennomføres, men det går nok uten for mange sykkelmil i beina i år.

Inn til mål til 1:26:14 og ny pers

15.06.2016

Vasastakerne med nytt luedesign

Sommeren har for alvor meldt sin ankomst og flere av Vasastakerne er godt i gang med barmarksesongen. Vasastakerne har begynt å planlegge neste sesong. Hva er vel mer naturlig enn å bestille topplue i juni? Det skal legges til at det er 4-6 ukers leveringstid så like greit å være tidlig ute…

Vasastakerne har valgt å fortsette med Trimtex som utstyrsleverandør. I tett samarbeid har vi utviklet en ny og "aerodynamisk" treningslue for litt kaldere vinterdager.

Vi har ønsket å beholde en god del av det gamle særpreget. Vasastaker-logoen og den marineblå fargen står fortsatt sentralt, men vi har valgt å ta inn noen nye elementer i designet: øke omfanget av hvitt noe og større norsk flagg som en del av mønsteret.

Vi håper på enda flere heiarop i de svenske skogerJ

06.04.2016

Årsmøte og sesongavslutning for Vasastakerne

Årets vinnere av pokaler og premier: Vegard, Trygve, Tomas (ikke tilstede) og Peder.
Lørdag 2. april avholdt Vasastakerne sitt femte ærverdige årsmøte. Takk til Morten som stilte kåken til disposisjon for anledningen. På agendaen sto blant annet opptak av nytt medlem og utdeling av premier og vandrepokaler for årets sesong. Det ble også god tid til mimring fra årets skisesong og en del røverhistorier.

Det har jevnt over vært en relativt bra sesong for Vasastakerne. Årets høydepunkt var som vanlig Vasaloppet. Vi stilte med 7 Vasastakere på start i Vasaloppet. Alle kom seg til mål og to klarte medalje.

Flere har nådd et såpass bra nivå at det er vanskelig å klare å forbedre antall plasseringer nevneverdig. I år var det bare Trygve og Morten som forbedret plasseringen fra i fjor/sist de gikk, og bare Morten som klarte sin beste Vasa-plassering.I tillegg debuterte hospitant Tomas med en sterk plassering på Vasaloppet.

Hospitant Tomas Bonkerud ble tatt opp som nytt medlem i Vasastakerne.

Vinnerne av årets premier og vandrepokaler var:

Årets prestasjon 2015: Også i år to priser, delt mellom Vegard og Tomas
Vegard for medalje på Vasaloppet og merke på Birken.
Tomas for gode prestasjoner på Vasaloppet og Trysil Knut rennet i sin første skisesong som aktiv turløper.

Årets most impoved Vasastaker 2016: Trygve
Trygve forbedret sin plassering med 164 plasser fra sist han gikk Vasaloppet i 2014.

Årets smørebom: Peder (Vasaloppet)

Vandrepokal Vasaloppet: Vegard
Vegard beholdt vandrepokalen for Vasaloppet med tiden 5:27:06.

Vandrepokal Birken: Vegard
Vegard overtok vandrepokalen for Birken med tiden 3:41:08.

02.04.2016

Påmelding til Birken 2017 og Vasaloppet 2017

Er du sugen på å stille på start i Birken eller Vasaloppet neste vinter? Da kan det være på tide å tenke på startplass og overnatting. Vasaloppet har vokst veldig i popularitet de siste årene, mens birken har gått motsatt vei. Dersom arrangementene blir utsolgt, fortvil ikke. Det er langt fra alle som ender opp med å gå rennene så det går som regel greit å skaffe startplasser tett opp mot rennene.


Vasaloppet 2017 avvikles søndag 5. mars. 90 km. klassisk stil. Utgave nr. 93. Pris 1690 SEK. Maks antall 15.800 deltakere


Birkebeinerrennet 2017 avvikles lørdag 18. mars. 54 km. klassisk stil. der man må ha med sekk som skal veie minst 3,5 kg. Pris ca. 1295 NOK.


 - Her kan du melde deg på Vasaloppet
 - Her kan du melde deg på Birken


I 2015 fullførte nesten 12.000 Vasaloppet, mens under 9.000 krysset mållinjen i Birken.


Status 2. april:
Erfaringen tilsier at en bør være meget tidlig ute dersom en ønsker tak over hodet natten før og etter rennene. Dersom dette ikke er ordnet, så bør du se på det snarest


Kilde: www.birkebeiner.no og www.vasaloppet.se

12.03.2016

Vasastakernes rennrapport for Vasaloppet 2016

Lørdag 5. mars satte åtte Vasastakere kursen for Mora. Det var klart for årets høydepunkt i skisesongen, Vasaloppet. Kjetil og Marius måtte kaste inn håndkle noen dager i forkant på grunn av forkjølelse/influensa, men Marius valgte å støtte stakerne ved å bli med i supportteamet. Underveis ble det som vanlig en innlagt pitstop på Värmlandsporten, noen mil etter Torsby. Stemningen var god og alle gledet seg til å komme frem til Mora for å hente startnummer og smøre ski.

Vel fremme i målbyen, inntok vi som vanlig Bolle Dahls residens Hotel Siljan. Det er fjerde år på rad vi bor her. Nøktern standard som øvrige hotell i Mora, men stort pluss for bra beliggenhet nær mål og busstransport.

I motsetning til de to foregående årene var det i år tørrvoksføre. Temperaturen var så vidt minusgrader på start og den var meldt å krype så vidt over på plussgrader mot slutten av rennet. Vi fulgte smøreanbefalingen til Swix med grunnvoks, 2-3 lag VR40, 2-3 lag VR50 og et topplag med VX43/VX53. Rettere sagt; Vi brukte disse produktene, men en del av stakerne hadde muligens noe overdreven tro på egne stakeferdigheter eller et særdeles sterkt ønske om god glid. Her skulle det ikke subbe med festesmøring. Flere angret på at de hadde smurt for kort festesone.

Kl. 02.50 hadde fenrik Mortensen beordret at vekkeklokka burde ringe… Vi fulgte ordre og sto i rett for å hoppe i skidressen og komme oss ned til frokost. Før kl 4 satt vi på bussen og var fremme i Sälen ca kl 6. Etter en lang kø for å komme inn i startled’et sto flere av stakerne i laaang dokø for å tømme ryggen og roe nervene før start.

Det var jevnt over veldig god innsats blant stakerne og som vanlig stor spredning i tid og plassering. Det har vært relativt store forskjeller i treningsgrunnlag i forkant av årets lopp og årets resultater gjenspeiler også dette. Flere av stakerne har nådd et nivå hvor det er vanskelig å forbedre antall plasseringer. I år var det bare Trygve og Morten som forbedret plasseringen fra i fjor/sist de gikk, og bare Morten som klarte sin beste Vasa-plassering.

Vegard var også i år en klasse for seg blant stakerne. Både Vegard og Fredrik fikk med seg medaljen i bagen hjem. Vi gratulerer! Hospitant Tomas debuterte med en strålende 3575. plass.

Etter rennet videreførte vi tradisjonen med en velsmakende burger og noen øl på O’Learys. Sjelden denne kombinasjonen smaker så bra som etter 9 mil i de svenske skoger.

Årets tider og plasseringer:
Vegard Mortensen     5:27:06                       1735/13677 (medalje)
Fredrik Ramm            5:55:27                       2840/13677 (medalje)
Tomas Bonkerud       6:17:11                       3575/13677
Trygve Haugnæss     6:36:02                       4186/13677
Morten Kvalshaugen  6:48:12                       4574/13677
Øystein Moen             7:07:57                       5251/13677
Peder Ullevold            7:32:39                       6063/13677

Mitt Vasalopp
For min egen del var det stang ut på det meste i årets utgave av Vasaloppet. Var for dumdristig med for kort smøresone så ble tre innlagte smørestopp. Planen var å prøve å gå litt billig de første milene og var litt ugunstig å ikke få brukt beina i det hele tatt de første milene. Merket også at q-tipsene hadde fått for lite staketrening denne vinteren. Ble også et par stopp for å late vannet (et tegn på at jeg svettet for lite), tok meg tid til å bli intervjuet av speakeren på Oxberg og fikk omsider en Voltarol på sykestua på Hökberg for en vond korsrygg. Etter denne stoppen hadde jeg tydeligvis ikke fått til det siste klikket på høyre binding så mistet den ene skien i neste nedoverbakke. Så sikkert ut som en danske på ski. Med noe bedagelig tempo og ikke-bevegelsestid på over 27 minutter høyere enn under fjorårets lopp ble revidert målsetning de siste 6-7 milene mer å gjennomføre da det viste seg at dette ikke var min dag i sporet. Får komme sterkere tilbake. Hvis jeg får trent noe bedre ser det ut til å bli i 2017.

Totalt 13677 fullførte årets utgave av Vasaloppet. Stort grattis til alle og kanskje aller mest til imponert over dem som gjennomfører manndomsprøven på godt over 12 timer.

05.03.2016

9 Vasastakere på start i Sälen

Årets høydepunkt i skisesongen nærmer seg med stormskritt. Søndag kl 8.00 sharp går startskuddet i Sälen. Også i år er det store variasjoner i treningsgrunnlaget i forkant av årets renn. Flere av stakerne har noe tynt treningsgrunnlag på barmark og/eller ski denne vinteren, mens andre har fått trent bra de siste par årene. Stakerne fordeler seg fra startled 3 til 6.

Nytt av året er at Vasaloppet tildeler startnumrene ved henting dagen før. Vi har derfor ikke fått med startnummer i denne saken.


Kjetil og Marius måtte dessverre kaste inn håndkle på fredag pga forkjølelse/influensa.

Vasastakerne stiller med følgende på start:


Pulje 3:

Vegard Mortensen

Pulje 4:
Fredrik Ramm
Tomas Bonkerud (hospitant)

Pulje 5:
Trygve Haugnæss
Peder Ullevold
Morten Kvalshaugen

Pulje 6:
Øystein Moen


Forfall: Marius, Kjetil, Terje, Sigbjørn og Magnus


02.03.2016

Siste krampetrekning før Vasaloppet


I vinterferien kom angsten. Det var bare halvannen uke til Vasa’n, og jeg hadde null kontroll på hvor 
jeg sto. Alle treningsøkter hadde blitt utført alene og jeg hadde ikke noen referansepunkter å måle formen mot fra tidligere sesonger. Den litt løse planen om å gå Furusjøen Rundt hadde gått i vasken, og nå begynte det å bli dårlig tid. Veldig dårlig tid.

Jeg kunne vagt huske at det var skulle være et seedingrenn siste helga før Vasaloppet og gikk på nettet for å undersøke nøyere. Og riktig nok, Søre Ål-runden skulle gå av stablen 27. februar. 40 km i en profil som lignet Birken-løypa, dog med færre høydemeter. 

(Høydeprofil Søre Ål-runden, total stigning ca 1100 meter)

På hjemmesiden til klubben og arrangementet var det sparsommelig med informasjon, men nok til at jeg fikk meldt meg på natt til torsdag 25. april. Fant senere ut at det sto mer informasjon på Facebook-siden til arrangementet, og det var informasjon som ikke var veldig lystig lesning. Mens arrangøren skrøyt av fine forhold, hadde noen gjester lagt inn rapporter om stein i spora. Grusskai mine hadde jeg lånt bort, så skulle jeg gå måtte det uansett bli på go’skia.

Smøresonene på skia var blitt borte, så jeg stakk ned til den lokale sporten for å få målt opp de på nytt. Da jeg fikk de tilbake fikk jeg beskjed om at det var dårlig spenn i dem, og at det ikke minnet om noen racing-ski. Med full vekt kollapset de, og ville nok bremse en del i diagonalgang. Ikke noe å få gjort med det, jeg preppa skia og lørdags stilte jeg til start i strålende vær og Blåswix-føre.

Dette er vel det minste rennet jeg har vært på, og det var deilig med litt rolige forhold før start. Det var satt ut 4-5 toaletter som mer enn dekket behovet fra deltakerne, og det det var ingen trengsel om den beste plassen i pulja heller. Ut fra start var de første 2-300 meterne uten spor. Ingen god løsning, mulig det var pga lite snø. Etter en liten sløyfe på jordet i startområdet, bar det oppover i jevn diagonalgang. Skia satt godt og jeg fant et tempo som tok meg sakte, men sikkert, oppover i feltet. Det var fine spor, men stedvis bar det preg av lite snø. Til første drikkestasjon etter 9 km følte jeg meg bra og fortsatte greit opp mot første topp etter 11,5 km.  Men så viste det seg at manglende informasjon ikke bare gjaldt nettsiden, men også ute i sporet. Det hadde riktignok stått et skilt om «svinger» tidligere i løypa, men hver enkelt sving var dårlig markert, og vekslende lysforhold mellom sterk sol og skygge gjorde det tidvis vanskelig å se. Det førte til at jeg etter 12,4 km gikk på trynet i en sving. Jeg kom meg raskt opp igjen bare for å oppdage at jeg bare hadde bindingen på høyrebeinet, mens skia lå et annet sted. Tok av meg bindinga og så at den var sprukket i sålen. Der og da tenkte jeg at løpet var over og ble mildt sagt forbanna. Men etter 3 laaaaaaaaange minutter klarte jeg å få klemt bindinga på plass og fortsatte, dog med en litt usikker følelse på hvor mye bindinga tålte.

Det virket å fungere greit og jeg plukket etter hvert løperne som hadde passert meg i fallet. Videre gikk løypa i mye fine stigninger og morsomme nedoverbakker, men også noen dirkete farlige svinger i bunn av bakker, spesielt med tanke på manglende snø og fraværende merking av farlighetene. Etter siste mat- og drikkestasjon ved 30 km begynte festet og bli dårligere og det tappet en del krefter, men nå var det mest nedover og fine stakepartier så det gikk fint inn til mål. Hadde en kar pustende i nakken de siste kilometerne som holdt motivasjonen oppe.

Kom i mål til tiden 2:33:36, en tid som viste seg å holde til å komme opp i led 5, så trass litt knall og fall klarte jeg målet om å få opp ett led, samt at jeg fikk en god gjennomkjøring. Da ble det lett å glemme at jeg bare ble nr 18. av 24 i klassen. Tigrene fra Team Leaseplan Go gjorde som meg og brukte dette som siste gjennokjøring før Vasaloppet, og tok de 4 første plassene. Vinner totalt ble Stian Hoelgaard på 1:43:46, tett fulgt av Høst, Callesen og Dammen.


Etter å ha fått beskjed om det dårlige spennet tok jeg kontakt med Madshus, og i dag har jeg vært hos Madshus for å sjekke spennet grundig. Som sist gang (da jeg hentet skia jeg hadde vunnet, red.adm) fikk jeg ufortjent god service til å være en vanlig mosjonist med for høye tanker om seg sjæl. Spesielt med tanke på hvor travelt det er hos Madshus i disse dagene. Ole Einar Bjørndalen hadde akkurat fått utlevert sine nyeste ski, og i kveld skulle det leveres ski til Team United Bakeries for Vasaloppet. Spennet ble målt og viste seg å være perfekt, så her bør nok den lokale sportsbutikken ta et lite kurs, eller kalibrere sitt måleinstrument. I tillegg til å få sjekket spennet fikk jeg også en rundtur i produksjonen, det var veldig gøy og interessant. Som en bonus fikk jeg slipt skia med samme slipen som Øystein «Pølsa» Pettersen og flere av TUB-gutta skal gå med på årets viktigste dag. Stor takk til Per Wiik hos Madshus, fantastisk service, jeg og blir nok å finne oppå Madshus-ski resten av livet.

Madshus-fabrikken på Biri

26.02.2016

Høydetrening og årets oppladning til Vasaloppet

Vi har fått inn denne stemningsrapporten fra Marius Gigernes:

Årets oppladning til Vasaloppet har vært annerledes på alle mulige måter. Først skal jeg fortelle litt om høydeopphold i sommer.

Sommeren 2015 reiste min nevø og jeg til Livigno for høydetrening i ti dager. Livigno ligger nordvest i Italia, dvs helt på grensen til Sveits, og ligger på ca 1.800 moh. Vi valgte den tradisjonelle ruten med fly til München og leiebil ned til Italia igjennom Østerrike. Livigno er som skapt for trening, og det bærer stedet veldig preg av. Svært mange av de som er i Livigno er der for å trene.

Dagene i Livigno var i stor grad preget av trening, og det er stort sett det som er å gjøre der også. Vi la opp til to treningsøkter hver dag, en på morgen og en på ettermiddag/kveld. Livigno har lagt ting til rette for trening; stedet ligger i en dal og igjennom hele dalen ligger det en gangvei på i underkant av 15 km som er perfekt for rulleski, sykkel og løping. Her hadde vi naturligvis mange timer opp og ned. 

Etter noen rolige tilvenningsdager tok vi turen enda lenger opp i høyden. På høydene rundt Livigno er det veldig flotte løpeområder og vi hadde et par lange løpe-/-gåturer (fire timers økter) hvor vi startet på 1.800 moh og kom opp til 2.600 moh. Dette i kombinasjon med økter i dalen gjør stedet til et perfekt treningssted.

Vi tok også turen til Stelvio passet hvor min nevø prøvde seg på rulleski opp. Vi startet i Prato som ligger ca 900 moh, og Stelvio passet har en maks høyde på 2.758 moh. Det er konstant motbakke (uten unntak) i 25 km. Jeg er ikke i nærheten av å kunne klare den turen på rulleski så jeg tok heller sykkel. Vi fikk en tung tur oppover med mye dårlig vær (regn og torden), men jeg kom meg til topps.

Key learning fra høydetrening er følgende; finn et sted som egner seg til dette og sett av all tid til trening, vær klar over at mange blir kvalme etter noen dager i høyden og siste men ikke minst kroppen trenger langt mer drikke i høyden enn under vanlige forhold.

Jeg vil på det sterke anbefale andre å ta turen til Livigno. Det er et fantastisk sted, og du vil få mange gode kvalitetstimer av trening. Det er god stemning på stedet, og du vil møte på mange andre som har samme formål som deg + du vil møte mange forskjellige landslag som ligger på treningssamling. Vi trivdes såpass godt at vi tar turen også sommeren 2016.

Sommeren 2015 var året jeg fant den store gleden over å sykle landevei. Det ble således mange timer og mil på sykkelen gjennom sommeren. Høstsesongen startet også bra med gode treningsmengder, men mest på sykkel og noe løping/rulleski. Senhøsten fikk jeg dessverre sykdomsproblemer og fikk treningsnekt i to måneder. Det ødela dessverre mye av formen… Fikk trent litt før jul, og faktisk et par skiturer. Juleferien ble i år lagt til Granca for å få mil på sykkelsetet som var en veldig god opplevelse. Etter tilbakekomst fra sydligere strøk ble det dessverre ikke så mye tid til trening før det gikk opp for meg i starten av februar at det kun var en måned igjen til Vasaloppet. Jeg fikk derfor to-tre uker med god trening på ski. Sagt med andre ord jeg møter i Sälen med rekord få antall mil i kroppen… Uansett jeg gleder meg! Slik det ser ut nå så blir det godt føre, og med sol kan vi få en strålende dag mellom Sälen og Mora, men det kommer til å gjøre vondt…

19.02.2016

Vasaloppet og klimaforandringer

Ikke skiføre på Sjusjøen i romjula 2015. Kunstsnø eneste mulighet.
Den svenske TV-meteorologen Pär Holmgren uttalte i 2006 til Espressen at om 20 år har store deler av Sverige glemt hvordan man går på ski, og Vasaloppet er bare et minne. Været og lite snø er et tydelig tegn på at vi får et varmere klima.

- Vi kan gjerne ja kalde vintre om 10-20 år, men statistisk sett kommer det til å bli færre, uttalte meteorologen. Han trodde ikke at Vasaloppet kommer til å overleve sitt 100-års jubileum i 2022.

10 år har gått siden 2006. Det er liten tvil om at Pär Holmgren har hatt rett i at normale vintre har blitt mer sjelden vare, men helmørkt er det ikke. Interessen for Vasaloppet er fortsatt stor, men interessen for Birken og nasjonale turrenn er noe fallende. Løpebølgen har fått et nytt oppsving.

Jeg tror Vasaloppet vil gjøre alt som står i sin makt for å gjennomføre jubileumsrennet i 2022, men ingen vet hva som skjer frem mot 2050. Utfordringene med å gjennomføre vil nok bli større. Vasaloppet har denne vinteren tatt noen nødvendige grep. Som følge av mildvær i forkant av Vasaloppet de siste to årene har de produsert mer kunstsnø også på strekningen Sälen-Evertsberg.

I Oslo-området har vi også klimaendringene gjort seg gjeldende spesielt de siste tre vintrene. I lavereliggende strøk har skisesongen vært på 2-3 uker og preget av enten nærmere 20 kuldegrader eller mildvær og regn. Men det finnes håp. Hvis man kommer seg litt opp i høyden (350 m.o.h. eller mer) har det store deler av vinteren vært veldig gode skiforhold på Østlandet. Utfordringen er at det tar en god del tid å oppsøke snøen.

18.02.2016

Vindfjelløpet 2016

Søndag 14. februar satte en ensom Vasastaker kursen for Vindfjelløpet. Rennet ble arrangert for 60. gang og går i vekslende skogsterreng i Siljan- Kongsberg- og Lardal kommuner. Den opprinnelige traseen har start på Viddaseter og mål ved fylkesanlegget for langrenn i Borgen, Svarstad.

På grunn av snømangel ble rennet flyttet til Lauvås og gikk utelukkende på skogsbilveier. På Lauvås var det begrenset med parkering og ble derfor fraktet med buss til start. Busstransporten fungerte supert og tok i underkant av 20 min. Arrangøren kunne melde at det er sagt fra gammelt av at"hvis det ikke er snø på Lauvås, ja da er det ikke snø andre steder heller, så dette er en snøsikker plass." Reservetraseen ble sagt å være noe mer kupert enn den originale trassen, men heller ikke her var det snakk om avskrekkende mange høydemeter og tøffe stigninger. Eneste minuset med den alternative traseen var at det stort sett bare var ett spor i hver retning. Det ble tidvis trangt og det kostet mye å avansere plasser i motbakker. I slakere terreng gikk det greit å stake seg forbi mellom sporene.


Med rundt 5 minusgrader og sol lå alt til rette for en fin dag i sporet. Snøen var at det grovkornete slaget så her holdt det ikke med blå extra/VR40. Valgte å la noen lokale smøreeksperter toppe med noen lag Rode super extra før start. Det viste seg å gi bra feste, i hvert fall i nesten tre mil. Den siste mila var det tilnærmet null feste igjen og det ble veldig tungt i det som var av oppoverbakker.

Med et noe tynt treningsgrunnlag og spesielt få mil på ski denne vinteren var jeg litt spent på formen. Ble en grei gjennomkjøring. I utgangspunktet må jeg derfor si meg greit fornøyd med tiden 2.36.59. I motsetning til andre turrenn så jeg teten og motgående løpere flere ganger. Var litt annet trøkk på stakemaskinene i front. Vinner av rennet ble Kristoffer Nielsen på tiden 1.44.21, som hadde fem sekunder ned til Jonas Nielsen (tidligere Team NPRO). 

Gikk primært rennet for å få en gjennomkjøring. Det er ikke så ofte det lar seg gjøre å presse inn langturer på fire mil lenger. Litt kjipt var det likevel at jeg manglet i underkant av 2 minutter for led 5 i Vasaloppet. Synes seedingtabellen for Vindfjelløpet så ut til å være en anelse "streng" sammenlignet med fjoråret og enkelte andre turrenn. Måtte gå 5 min raskere for led 5 i år selv om vinnertiden bare var 1 min raskere.

02.02.2016

Trysil-Knut rennet 2016




Vi har fått inn denne rennrapporten fra hospitant Tomas Bonkerud: 

Lørdag 23. januar stilte Vasastakerne, etter å ha gravd dypt i stallen av lovende skiløpere, med hospitant Bonkerud på startstreken i årets utgave Trysil-Knut rennet. Dette ble ikke nevnt med et ord på Sportsrevyen søndagen etter, så jeg får heller blogge litt om det selv. Den beskjedne hospitanten var litt usikker på hva statuttene sier om når man offisielt kan representere utad, men stilte altså på mitt første renn som Vasastaker. Det var for øvrig mitt første renn menneske generelt også. Velger da å se bort fra et par karusellrenn som jeg fullførte på parafinvoks tidlig på 80-tallet. Den gangen var det premier til alle. Nå var premien forhåpentligvis å slippe pulje 10 i Vasaloppet.

Løypa var, grunnet snømangel, flyttet til Flishøgda på vestsiden av Osensjøen, litt nærmere Elverum. Sparsommelig med snø der også. Litt gjennomslag av is, lyng, myr og møkk og etter hvert litt løst, men ikke verre enn at det ble en veldig fin tur. Fin stakeløype dette også, og et knirkefritt arrangement. Det gikk litt trått, noe som i hovedsak skyldtes dårlige ski (tross 7-8 minus og greie smøreforhold). Her må det tas noen grep. Stavene fungerte imidlertid bra. De kan jeg ikke skylde på. I tillegg gikk jeg med jakke (!) og fanget derfor uforholdsmessig mye luft. Formtoppen er da også planlagt å inntreffe noe senere i vinter. Ble derfor liggende litt alene til tider, men det er jeg godt vant med fra løypene i Hurdal (hvor det ikke bor så mange mennesker, og langt færre skiløpere).  

Brukte 02:30:53 på løypa som jeg tror var noe i nærheten av 35 km. Jeg ble ikke bedre enn nr 14 av 22 i M41-45, men på Vasa-seedingen fikk jeg ufortjent godt betalt og har nå pulje 4 på startlisten! Med litt gass i starten, kan jeg kanskje (ved et uhell) tråkke på staven til Mortensen og bli beste Vasastaker ut fra stadion i Sälen. Blir uansett moro å stake seg ut fra start. Så får vi se hvor lenge det varer.

/Tomas