Birkebeiner uten ski

11. juni var det igjen klart for Birkebeinerløpet. For meg var dette del 2 av 3 av trippelen og en del av oppkjøringen til årets største mål uten ski under beina, Oslo Maraton som går av stabelen 17. september. Det var 5. gangen jeg løp i år og merket var en formalitet, det samme var pokal (topp 25%). Det største målet var først å slå persen på 1:32:24, dernest å komme meg under 1:30 for første gang. I og med at jeg i år for første gang hadde en annen Vasastaker i feltet, Vegard, måtte jeg også sørge for å holde han bak meg. Vegard har vært kongen på ski blant stakerne de siste årene og tatt fra meg vandrepokalen for Birkebeinerrennet, så revansjelysten var stor nå som vi skulle konkurrere i min sterkeste disiplin. Han imponerte under årets sentrumsløp med 39:51, ikke mye dårligere enn min pers på 39:33, så det lå en liten frykt for at han kunne sette meg på plass også denne gangen.

Grunnlaget mitt var det ingenting å si på. Jeg har, med Oslo Maraton i planene, løpt vesentlig mer, både mengde og lengde, enn noen gang tidligere, og jeg har fått lagt ned jevnlige økter med løpespesifikk styrke noe som har vært mangleveare tidligere år. Treningstidene har blitt bedre og bedre utover våren, så følelsen var god, men siden jeg ikke ha fått testet formen i konkurranse var det med en viss usikkerhet jeg stilte til start.

Jeg hadde bevisst valgt å starte i pulje 1 for å bli "dratt med" litt av løpere som i utgangspunktet er bedre enn meg. Før start hadde jeg også fått varmet godt opp, eneste som ikke gikk etter planen var et manglende dobesøk, og redselen for at jeg måtte ut i skogen nå som jeg var i mitt livs form bredte seg over meg.

Ut fra start gikk det veldig fint. Jeg fulgte lett med pulja og løp meg jevnt fremover i feltet inne på og ut fra Birkebeinerstadioen. Oppover de første bakkene føltes beina veldig bra. Motbakke, som det er det første 7 km av løpet, har vært mitt svake punkt, og jeg var forberedt på også i år å måtte ta noen støttesteg i gangfart. Det var det aldri snakk om i år. Alle utfall og tåhev hadde gitt meg et godt grunnlag for denne turen, og jeg hadde god flyt opp hele veien. Etter å ha løpt litt nedover så jeg på klokka med 10 km igjen at ny pers skulle gå greit og at å komme under 1:30 også ville gå om ikke noe dramatisk skjedde. Med 5 km igjen hadde jeg kontroll på 1:30, og var nå ute etter å plukke sekunder for å komme så langt ned på 1:20-tallet som mulig.

Etter å ha holdt koken helt inn og en liten langspurt på slutten for å ta igjen et par som hadde passert meg tidligere i løypa, klokket jeg inn på 1:26:14, 24. plass i klassen og 236 plass totalt. Alle mål var nådd, og jeg hadde klart å holde Vegard bak meg, som debuterte med knallgode 1:31:34. Som bonus var også et par titalls løpere fra Menn Elite slått.

Alt i alt superfornøyd med dagen og helt klart i rute til Oslo Maraton. Nå må jeg bare holde trykket gjennom sommeren, så får vi se hvordan debuten på maraton-distansen går. Før den tid skal imidlertid Birkebeinerrittet gjennomføres, men det går nok uten for mange sykkelmil i beina i år.

Inn til mål til 1:26:14 og ny pers