Birkebeiner uten ski

11. juni var det igjen klart for Birkebeinerløpet. For meg var dette del 2 av 3 av trippelen og en del av oppkjøringen til årets største mål uten ski under beina, Oslo Maraton som går av stabelen 17. september. Det var 5. gangen jeg løp i år og merket var en formalitet, det samme var pokal (topp 25%). Det største målet var først å slå persen på 1:32:24, dernest å komme meg under 1:30 for første gang. I og med at jeg i år for første gang hadde en annen Vasastaker i feltet, Vegard, måtte jeg også sørge for å holde han bak meg. Vegard har vært kongen på ski blant stakerne de siste årene og tatt fra meg vandrepokalen for Birkebeinerrennet, så revansjelysten var stor nå som vi skulle konkurrere i min sterkeste disiplin. Han imponerte under årets sentrumsløp med 39:51, ikke mye dårligere enn min pers på 39:33, så det lå en liten frykt for at han kunne sette meg på plass også denne gangen.

Grunnlaget mitt var det ingenting å si på. Jeg har, med Oslo Maraton i planene, løpt vesentlig mer, både mengde og lengde, enn noen gang tidligere, og jeg har fått lagt ned jevnlige økter med løpespesifikk styrke noe som har vært mangleveare tidligere år. Treningstidene har blitt bedre og bedre utover våren, så følelsen var god, men siden jeg ikke ha fått testet formen i konkurranse var det med en viss usikkerhet jeg stilte til start.

Jeg hadde bevisst valgt å starte i pulje 1 for å bli "dratt med" litt av løpere som i utgangspunktet er bedre enn meg. Før start hadde jeg også fått varmet godt opp, eneste som ikke gikk etter planen var et manglende dobesøk, og redselen for at jeg måtte ut i skogen nå som jeg var i mitt livs form bredte seg over meg.

Ut fra start gikk det veldig fint. Jeg fulgte lett med pulja og løp meg jevnt fremover i feltet inne på og ut fra Birkebeinerstadioen. Oppover de første bakkene føltes beina veldig bra. Motbakke, som det er det første 7 km av løpet, har vært mitt svake punkt, og jeg var forberedt på også i år å måtte ta noen støttesteg i gangfart. Det var det aldri snakk om i år. Alle utfall og tåhev hadde gitt meg et godt grunnlag for denne turen, og jeg hadde god flyt opp hele veien. Etter å ha løpt litt nedover så jeg på klokka med 10 km igjen at ny pers skulle gå greit og at å komme under 1:30 også ville gå om ikke noe dramatisk skjedde. Med 5 km igjen hadde jeg kontroll på 1:30, og var nå ute etter å plukke sekunder for å komme så langt ned på 1:20-tallet som mulig.

Etter å ha holdt koken helt inn og en liten langspurt på slutten for å ta igjen et par som hadde passert meg tidligere i løypa, klokket jeg inn på 1:26:14, 24. plass i klassen og 236 plass totalt. Alle mål var nådd, og jeg hadde klart å holde Vegard bak meg, som debuterte med knallgode 1:31:34. Som bonus var også et par titalls løpere fra Menn Elite slått.

Alt i alt superfornøyd med dagen og helt klart i rute til Oslo Maraton. Nå må jeg bare holde trykket gjennom sommeren, så får vi se hvordan debuten på maraton-distansen går. Før den tid skal imidlertid Birkebeinerrittet gjennomføres, men det går nok uten for mange sykkelmil i beina i år.

Inn til mål til 1:26:14 og ny pers

Stoltzen - "verdens bratteste trappeløp"

Vi har fått inn følgende stemningsrapport fra Sigbjørn som løp Stoltzen 27. september:

Etter et hvileår i 2013, var jeg 27.09.14 klar for mitt 10. løp opp Stoltzen. Vårsessongen begynte bra med noe sykling til jobb og ofte en litt lengre sykkeltur i helgen. Jeg testet formen i Kolsåstoppen Opp i juni, og var svært fornøyd med å ha forbedret min egen rekord med 56 sekunder og at jeg endte på 3. plass. Men så kom ferie, junior startet i barnehage og det ble dessverre en del sykdom gjennom august og september.

Usikkerheten var derfor stor når jeg stilte på startstreken i Fjellveien i Bergen. Jeg startet noen sekunder tregere enn jeg har gjort de siste årene og fikk ikke noen god følelse ved første mellomtid, da var det bare å bite tennene sammen og løpe på. Jeg tittet på klokken noen få ganger underveis, men det forvirret meg nok bare. Det er bare å presse på og ikke tenke på at det er vondt. Ved tretrappene på toppen kommer skiltet 100 meter igjen, det er noen veldig lange 100 meter! Og tiden går alt for fort! Jeg klokket inn til 10.31 og 11. plass i min klasse (389 stk i klassen) (22 sekunder bak egen rekord) og kunne ikke annet enn å være ganske fornøyd med det. 

For de som ikke har prøvd Stoltzen så kan det absolutt anbefales. Det sies at det er verdens bratteste trappeløp. ca 300 meter stigning på ca 900 meter løype gir en gjennomsnittlig stigning på 35,8 %.

Les mer om Stoltzen her.

- Sigbjørn

Trening til Maraton

Etter Vasaloppet har jeg tatt meg noen uker med totalt treningsfri, grunnet lav motivasjon. Nå er imidlertid tiden kommet for å starte jobben mot høstens store mål Oslo Maraton (42 km), og treningsprogrammet frem mot sesongens mål er laget.

Jeg har satt meg som mål å forbedre egen tid med ca 10 minutter, noe som jeg oppfatter som relativt ambisiøst. Derfor er det viktig å unngå skader denne sesongen. Når jeg nå har startet treningen er fokus derfor å få kilometer i bena og jeg venter noen uker med intervalltrening. Bakgrunnen til at jeg venter noen uker med intervalltrening, er at jeg synes belastningen blir i overkant hard kombinert med behovet for å få mange kilometer i bena. Det er fortsatt relativt lenge til 21.september, og masse tid til harde intervalløkter samt fartslek.

Jeg har kjøpt meg et par nye sko. Litt for å trigge treningslyst, men i hovedsak fordi jeg liker å veksle mellom 2-3 par med sko under trening. Det er mange som anbefaler flere par sko for å redusere risiko for skader.  

Overgangen fra ski til løping er hard for bena og det er derfor viktig å være tålmodig de nærmeste ukene. De lengste turene i den nærmeste tiden er derfor ca 14 km i meget rolig tempo. Dersom du skal løpe din første maraton og ikke er vant til turer over 10 km, ville jeg ikke løpt lenger en 10 km de nærmeste 2-3 ukene. Deretter kan du gradvis begynne å øke lengden på dine lengste turer. Antall km i uken ligger for meg på ca 50 % av hva jeg kommer til å kjøre i august og september.

I tillegg til løping er det meget viktig å tenke på at 42 km er langt. Dersom du skal klare å holde hele distansen er det viktig å være sterk i kjernemuskulatur. Bruk derfor litt tid på noen styrkeøvelser som for eksempel planke. Når du begynner å bli sliten faller overkroppen sammen og flyten i løpingen blir borte, dersom du ikke er sterk nok. Dette vil du også få igjen for når skisesongen begynner igjen.