Furusjøen Rundt - årets seedingrenn og positive overraskelse

18. februar var det klart for vinterferie og Furusjøen Rundt-rennet. Med start og mål mindre enn 5 km fra hytta er dette en glimrende mulighet med seeding-status både for Vasaloppet og Birken. I år var også grunnlaget bedre enn på lenge (eller noen gang), så jeg hadde satt som mål å komme i mål på mellom 2:30 og 2:45. I 2015 gikk jeg på 2:55.

Forhåpningene ble jekket ned flere hakk etter at siste uka før rennet ble preget av veldig slapp kropp og lite trening. Følelsen av å brygge på noe satt fortsatt i på morgenen renndagen, så håpet om å forbedre seedingen til Vasaloppet fra VL5 var borte, og jeg stilte til start kun med mål om å få en god gjennomkjøring og en hederlig tid. Vasastakerne stilte med flere til start, Tomas var i samme pulje som meg å satset på å komme under 3 timer. Med +/- 0 grader i lufta og nesten ikke vind var i alle fall forholdene til rette med 10 trikkeskinner ut fra start.

Ut fra start (foto: Furusjøen Rundt)

Jeg startet langt fremme i pulja, (startplassen er anvist på forhånd i forhold til startnummer) så da startskuddet gikk var det bare å mate på for å ikke bli trampet ned av bøffelflokken som kom i hopetall bakfra. Til min store glede merket jeg med en gang at jeg hadde veldig god glid. Det kostet lite å følge med resten av pulja i det lette terrenget ut fra start og fram til de første motbakkene startet. Der satt festet greit, men jeg merket at når jeg måtte bruke krefter for å gå diagonal oppover, så var det lite respons i kroppen. Musklene var råtne, men jeg så på klokka at det hadde godt fort til nå, så jeg hadde råd til å tape litt i motbakkene. Etter første topp var nådd var det ned den raskeste utforkjøringa i løypa. Jeg var klar over den krappe svingen i bunn av bakken, men klarte likevel ikke å stå godt nok på skia. Det ble etter hvert for stor avstand mellom høyre og venstre bein og jeg gikk fra 60 til 0 km/t  på under sekundet med et skikkelig magaplask. Heldigvis fikk det ingen andre konsekvenser en tapt fart og plassering, utstyr og kropp var som før.

Slik ser en fartskurve (blå) ut når det går fra 60 til 0 km/t på under sekundet

Videre gikk det inn i et nesten 2 mil langt parti med staking og hockey. Her sørget den gode gliden for at jeg klarte å holde høy hastighet uten at det kostet altfor mye krefter.

Med 14 km til mål gikk det først bratt opp over en høyde og så slakt oppover gjennom en liten dal. Her holdt jeg fokus på å gå teknisk ettersom det ikke var noe krefter til å henge på armene. Mot slutten var det noen småkneiker som var som å gå i mel etter at de fleste foran hadde gått funky fishlegs og malt opp snøen, så det var godt å nå toppen 5 km før mål. Herfra var det nesten bare staking og hockey fram til mål. Godt grunnlag og god glid holdt denne dagen og jeg satt pers med ca 17 minutter og klokket inn på 2:38:34, innenfor opprinnelig målsetning og viktigst av alt såvidt innafor kravet på VL3 i Vasaloppet, som var på 2:40. Det klarte også Tomas som kom i mål rett bak meg.

Nå er fokuset å holde meg frisk sammen meg å gjøre god og riktig trening fram mot Vasaloppet. Det blir spennende å se hva jeg kan få til der.