No guts - No glory!

Så var dagen kommet for årets siste konkurranse - Oslo Halvmaraton. Både gruet og gledet meg til denne dagen. Gruet meg fordi jeg kun hadde hatt en 11 km rolig tur på asfalt pluss et par raske drag på mølla etter at jeg gjorde meg ferdig med Birkebeinerrittet 3 uker tidligere. 9 mil på sykkel i vått og kjølig vær ga seg utslag i en liten forkjølelse i etterkant, noe som gjorde det uaktuelt å presse kroppen for mye de 3 ukene jeg hadde på å finne løpesteget. Men gledet meg også, for etter dette løpet er det endelig tid for valgfri trening en stund. Og været denne dagen var fantastisk!

Ettersom jeg hadde merket at formen i år på det jevne var bedre enn i fjor (perset på de fleste konkurranse) bestemte jeg meg for å gå for "gull". Jeg skulle gå for 1:25, så fikk det heller komme en sprekk, noe jeg tok for gitt at ville komme med det løpegrunnlaget jeg hadde. Etter å ha stresset gjennom startnummerutdelingen og blitt skuffa over å få årets trøye i størrelse "Womens Small", kom jeg etter hvert forholdsvis godt oppvarmet til start. Ny skuffelse ventet, jeg så ingen fartsholdere med tider på ballonger (i etterkant har jeg fått vite at det var fartsholdere til stede, men ikke raskere enn 1:30, så det hadde ikke hjulpet uansett). Skjønte at det ikke kom til å øke mine sjanser på 1:25. 

Starten gikk og jeg forsøkte å komme inn i riktig tempo. Ved passering 1 km så jeg at jeg var under 3:40 og forsto at jeg hadde startet alt for hardt. Var likvel overrasket over at det hadde gått så "greit", men roa meg ned litt og holdt farten på 3:50-tallet de neste kilometerne. Etter hvert merket jeg at den raske starten hadde tatt på og km-tidene begynte å komme godt over på 4-tallet. Håpet at ved å la beina bestemme litt så ville jeg kanskje ta meg inn igjen, og ved passering 10 km så lå jeg i rute og den siste kilometern hadde også gått etter budsjett. 

Men som kom sprekken.  Etter 15 km kom brukte jeg nesten 5 minutter på den neste kilometeren opp langs botanisk hage. Bygget samtidig opp et bra lager med melkesyre som gjorde alle små kneiker til plagsomt lange og bratte motbakker og jeg fikk ikke løpt det ut på flatene. Dermed var det bare om å gjøre å komme seg i mål på mest en mulig akseptebel måte. Subbet i mål på 1:28:57, helt pumpa. En god tid i og for seg, og med en hardere løypeprofil og varmere vær enn i fjor, er jeg i etterkan godt fornøyd med tiden. Jeg fulgte planen til punkt og prikke - startet hardt og sprakk:-) Går for 1:25 neste år, og når jeg klarer det blir det maraton ved neste korsvei (sånn, da har jeg skrevet det her, så da er det ingen vei tilbake, No guts - No Glory)

Hvis du er skikkelig interessert, kan du se løpsloggen her:

http://www.strava.com/activities/86474928