Trippel skuffelse i 2015

Birkebeinertrippelen 2015 ble fullført med Birkebeinerrittet 29. august. Og fullført er vel det eneste jeg kan trekke fram som positivt etter dette året.

Etter å ha måttet stå over stakernes årlige høydepunkt (Vasaloppet, red. anm.) pga lungebetennelse, så var grunnlaget før del 1 av trippelen, Birkebeinerrennet, heller dårlig. Jeg hadde ligget flere timer og sett på eliten vasse i sukkersnø i Falun, enn jeg hadde ski under egne bein. Dermed ble resultatet, som tidligere skrevet om, en solskinnstur over fjellet fra Rena til Lillehammer i perfekte forhold.

Del 2, Birkebeinerløpet, er mitt sterkeste kort i trippelen, og her ble det i det minste merke også i år, selv med en tid som ikke var mye å skryte av. Jeg måtte opp på 1:40, men merke er merke og som en del av trippelen så kunne jeg krysse av dette også i år.

Starten på sykkelsesongen var grei nok. Jeg fikk syklet et par ritt før Birken, og satt ny pers i Furusjøen Rundt med ca 20 minutter. Hva det ville si var jeg likevel usikker på, i og med at jeg bare har syklet det en gang før i 2012, den første sesongen jeg syklet "aktivt". I juni og juli fikk jeg ned gode mengder, men etter sykkelproblemer (måtte bytte ut det meste av drivverk) og skippertak på garsjen, ble ukene fram mot rittet preget av lite trening. Et skippertak siste uka (klassisk felle) var nok ikke mye til hjelp det heller. Dagen for rittet kom og jeg følte meg i og for seg bra, helt til Djuposet. Der stivna beina og de siste 7 mila handla bare om å fullføre med stil. 4:09 er vel innafor, men ingen ting å juble for. Det som var positivt var at alt arbeid med sykkelen har gitt meg en sykkel som er i bedre stand en noen gang.

Sett under ett har sesongen 2015 vær en skuffelse. Vasaoppet utgikk, Birkebeinertrippelen ble gjennomført på dårligste tider siden 2012 og formen er ikke der den bør være. Nå er det bare å starte med blanke ark og fokusere mot 2016, hvor alt skal bli så MYE bedre. Først et lite sidesprang med Oslos Bratteste, før rulleskiene settes på beina.