Gullskiene

Det er nå snart ett år siden historien om gullskiene startet. Gilde hadde en konkurranse der man kunne vinne Madshus Nanosonic med eget design. Konkurransen strakte seg over 8 uker hvor 3 heldig vinnere ble trukket ut hver uke, og undertegnede leverte inn sitt bidrag flere uker på rad. Jeg hadde vel egentlig gitt opp hele greia, og dro til Mora for å gå Vasaloppet med skiene jeg hadde hatt noen år og mest sannsynlig kom til å bruke noen år til.

Etter endt Vasa-helg med litt tidsmessig kortere slit enn året før, var det tilbake til hverdagen på jobb. Kom på at jeg ikke hadde sjekket privat-mailen på noen dager så jeg logget meg på for å se om det var noe spennede. Og der lyste den opp, en mail med emnet " Gilde ? jakten på gullskiene". Jeg turte ikke tro noe annet enn at det var en fellesmail til alle deltakere om at konkurransen var avsluttet og en oppramsing av vinnerne. Men det var mailen jeg innerst inne hadde håpet. Jeg var trukket ut som én av de 3 siste vinnerne og skulle få mitt et par Madshus Nanosonic med eget design. EKSTASE! Med litt flaks så hadde jeg de til Birken.

Men skiene lot vente på seg. Ikke noe ski til Birken, og ikke noe ski til påske. Hele sommeren og nesten hele høsten gikk uten noen ski. Så fikk jeg en mail. Nå var skiene sendt, og et par dager senere fikk jeg pakka i posten. Men det viste seg at det var et par Madshus Birkebeiner ski uten design. I og for seg fine treningsski, men det var jo langt unna det jeg hadde vunnet. Så jeg sendte en mail for å ytre min misnøye. Nå var jeg i kontakt med Madshus, og deres markedssjef, direkte. Etter en beklagelse og forklaring så fikk jeg vite at skiene var underveis i produksjon, og at jeg skulle få en bonuspakke for tort og svie, og selve designskiene før jul. Bonuspakka kom, og viste seg å være et par av Madshus sine beste karbonstaver, samt et par orginale Nanosonic Classic Cold ski. Selve skiene kom ikke før jul, men de fikk jeg da jeg var forbi i jobbsammenheng i januar. Skiene ble enda bedre enn jeg hadde forestilt meg. Den som venter på noe godt, venter heldigvis ikke forgjeves. De orginale Nanosonic Cold skiene byttet jeg i et par Nanosonic Zero, og fikk da i tillegg en stor skibag som et siste plaster på såret.

Så et lite tilbakeblikk. 18. januar 2012 var jeg sammen med Vegard ute å gikk en treningstur i Nordåsen i Nannestad. Dette var rett etter jeg hadde blitt spurt og takket ja til å være med på Vasaloppet for første gang. Da vi var klare til å starte turen så Vegard ned på skiene mine, et par Madshus Supersonic fra rundt 2004, og sa. "Er det skiene du skal gå med?" "ehhh, ja.." svarte jeg litt usikkert. Det var det eneste skiparet jeg hadde. Spørsmålet var ikke ment på noen kritisk måte fra Vegard sin side, men som nyvervet rekrutt og hospitant hos Vasastakerne begynte jeg å tvile på om utstyret holdt mål.

Nå kan jeg derimot svare noe annet på det spørsmålet. Det er DISSE skia jeg skal gå Vasaloppet med:

Over og under: Baksiden av skiene

 Under: Framsiden av skiene

Etter å ha ventet et snaut år på skiene jeg vant, sitter jeg igjen med dette, det var verdt å vente på. Vanvittig service av Madshus som ikke var skyld i rotet (det var det et reklamebyrå som var), og jeg kommer ALDRI til å prøve et annet merke: