Vegard har sendt oss denne statusrapporten fra
Vindfjelløpet:
Noen er tydeligvis hardere rammet av 40-årskrisen enn andre.
Vegard sto igjen som eneste Vasastaker på startstreken i den 73. utgaven av
turrennet Vindfjelløpet, som arrangeres av Svarstad IL. Rennet er 41 km langt,
går i vekslende terreng (til sammen litt over 600 høydemeter) i fin natur i
Vindfjellene. Starten er på Viddaseter i Telemark. Løypa går en tur innom
Buskerud før målgang i Vestfold på Borgen Skistadion.
Grunnet usikre kjøreforhold var vekkerklokka var satt på kl.
05.00. Etter to timer kjøring ble bilen parkert i Svarstad hvor startnummeret
ble hentet på rennkontoret. Detter gikk turen videre i 45 minutter med
arrangørens buss til startområdet på Viddaseter. Her var det hektisk aktivitet
med smøring. Ekstra nervøse var nok majoriteten som skulle gå med feste. Sludd,
snø og +1 grad skaper aktivitet. Selv hadde jeg for første gang valgt å gå et
skirenn på blanke ski, noe jeg i ettertid ser at neppe var rasjonelt.
20 minutter til start og tiden var kommet for at ta frem
hanskene som lå ferdig oppvarmet i lommen på overtrekkjakka. Da oppdaget jeg
til min store forskrekkelse at jeg hadde tatt med to venstre hansker! Skulle
jeg gå med to venstre hansker, uten hansker eller med Selbuvottene som mamma
har strikket? Ingen av delene fristet. Etter 5-10 min desperat søkeaktivitet
fikk jeg til slutt låne et par slags arbeidshansker av en snill funksjonær.
Klokken var blitt 08 - starten gikk! For første gang i en elitepulje
for min del! To, tre timer kontrollert smerte ventet. De første to milene gikk
i småkupert terreng. Jeg merket fort at det kostet mye å stake opp småbakkene i
det tempoet feltet holdt. I tillegg viste det seg relativt raskt at Cold ski,
som jeg har, ikke var spesielt bra egnet på det våte føret selv om skiene var
rillet. Nærmest alle gled fra meg i utforkjøringene på tross av at jeg gikk
uten feste, noe som var frustrerende.
Etter 22 km var det klart for 4 km sammenhengende motbakke
med rundt 200 høydemeter. Dessverre hadde de første to milene bestått av litt
mer enn kontrollert smerte for min del. Jeg var derfor rimelig lang i
stakearmene, og snublet nærmest i egen tunge da jeg passerte løypas høyeste
punkt (570 moh) på Jomfruvann etter 26 km. Herifra til mål var det heldigvis
for det meste nedover. Ulempen var at føret blitt enda våtere og skiene sugde
mer enn tidligere. Selv om jeg staket i utforkjøringene skled stadig løpere
forbi meg. Siste km før mål på Borgen skiarena lignet mer på alpint enn
langrenn. Her var det kun fokus på å holde seg på beina og den dårlige gliden
ble endelig glemt.
Jeg kom i mål på 2.14.42, noe som var 45. plass og +18:21
bak vinner av rennet. I klassen holdt dette til 5. plass +11:11 bak vinneren.
Masse rom for forbedringer, selv om jeg var fornøyd med egen innsats.
Egenlæring fra dagen:
Ikke en gang vurder å starte Vasaloppet på blanke ski – skal
ikke undervurdere effekten av litt avveksling i teknikk.
Blir det varmt på Vasaloppet skal jeg garantert koste på meg
en slip tilpasset føret.
Spar litt mer på kreftene – lærer tydeligvis aldri.
Ikke ta med bare venstre-hansker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar