11.02.2019

Rapport fra Vindfjelløpet 2019


Vegard har sendt oss denne statusrapporten fra Vindfjelløpet:

Noen er tydeligvis hardere rammet av 40-årskrisen enn andre. Vegard sto igjen som eneste Vasastaker på startstreken i den 73. utgaven av turrennet Vindfjelløpet, som arrangeres av Svarstad IL. Rennet er 41 km langt, går i vekslende terreng (til sammen litt over 600 høydemeter) i fin natur i Vindfjellene. Starten er på Viddaseter i Telemark. Løypa går en tur innom Buskerud før målgang i Vestfold på Borgen Skistadion.

Grunnet usikre kjøreforhold var vekkerklokka var satt på kl. 05.00. Etter to timer kjøring ble bilen parkert i Svarstad hvor startnummeret ble hentet på rennkontoret. Detter gikk turen videre i 45 minutter med arrangørens buss til startområdet på Viddaseter. Her var det hektisk aktivitet med smøring. Ekstra nervøse var nok majoriteten som skulle gå med feste. Sludd, snø og +1 grad skaper aktivitet. Selv hadde jeg for første gang valgt å gå et skirenn på blanke ski, noe jeg i ettertid ser at neppe var rasjonelt.

20 minutter til start og tiden var kommet for at ta frem hanskene som lå ferdig oppvarmet i lommen på overtrekkjakka. Da oppdaget jeg til min store forskrekkelse at jeg hadde tatt med to venstre hansker! Skulle jeg gå med to venstre hansker, uten hansker eller med Selbuvottene som mamma har strikket? Ingen av delene fristet. Etter 5-10 min desperat søkeaktivitet fikk jeg til slutt låne et par slags arbeidshansker av en snill funksjonær.

Klokken var blitt 08 - starten gikk! For første gang i en elitepulje for min del! To, tre timer kontrollert smerte ventet. De første to milene gikk i småkupert terreng. Jeg merket fort at det kostet mye å stake opp småbakkene i det tempoet feltet holdt. I tillegg viste det seg relativt raskt at Cold ski, som jeg har, ikke var spesielt bra egnet på det våte føret selv om skiene var rillet. Nærmest alle gled fra meg i utforkjøringene på tross av at jeg gikk uten feste, noe som var frustrerende.

Etter 22 km var det klart for 4 km sammenhengende motbakke med rundt 200 høydemeter. Dessverre hadde de første to milene bestått av litt mer enn kontrollert smerte for min del. Jeg var derfor rimelig lang i stakearmene, og snublet nærmest i egen tunge da jeg passerte løypas høyeste punkt (570 moh) på Jomfruvann etter 26 km. Herifra til mål var det heldigvis for det meste nedover. Ulempen var at føret blitt enda våtere og skiene sugde mer enn tidligere. Selv om jeg staket i utforkjøringene skled stadig løpere forbi meg. Siste km før mål på Borgen skiarena lignet mer på alpint enn langrenn. Her var det kun fokus på å holde seg på beina og den dårlige gliden ble endelig glemt.

Jeg kom i mål på 2.14.42, noe som var 45. plass og +18:21 bak vinner av rennet. I klassen holdt dette til 5. plass +11:11 bak vinneren. Masse rom for forbedringer, selv om jeg var fornøyd med egen innsats.

Egenlæring fra dagen:
Ikke en gang vurder å starte Vasaloppet på blanke ski – skal ikke undervurdere effekten av litt avveksling i teknikk.
Blir det varmt på Vasaloppet skal jeg garantert koste på meg en slip tilpasset føret.
Spar litt mer på kreftene – lærer tydeligvis aldri.
Ikke ta med bare venstre-hansker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar