26.02.2016

Høydetrening og årets oppladning til Vasaloppet

Vi har fått inn denne stemningsrapporten fra Marius Gigernes:

Årets oppladning til Vasaloppet har vært annerledes på alle mulige måter. Først skal jeg fortelle litt om høydeopphold i sommer.

Sommeren 2015 reiste min nevø og jeg til Livigno for høydetrening i ti dager. Livigno ligger nordvest i Italia, dvs helt på grensen til Sveits, og ligger på ca 1.800 moh. Vi valgte den tradisjonelle ruten med fly til München og leiebil ned til Italia igjennom Østerrike. Livigno er som skapt for trening, og det bærer stedet veldig preg av. Svært mange av de som er i Livigno er der for å trene.

Dagene i Livigno var i stor grad preget av trening, og det er stort sett det som er å gjøre der også. Vi la opp til to treningsøkter hver dag, en på morgen og en på ettermiddag/kveld. Livigno har lagt ting til rette for trening; stedet ligger i en dal og igjennom hele dalen ligger det en gangvei på i underkant av 15 km som er perfekt for rulleski, sykkel og løping. Her hadde vi naturligvis mange timer opp og ned. 

Etter noen rolige tilvenningsdager tok vi turen enda lenger opp i høyden. På høydene rundt Livigno er det veldig flotte løpeområder og vi hadde et par lange løpe-/-gåturer (fire timers økter) hvor vi startet på 1.800 moh og kom opp til 2.600 moh. Dette i kombinasjon med økter i dalen gjør stedet til et perfekt treningssted.

Vi tok også turen til Stelvio passet hvor min nevø prøvde seg på rulleski opp. Vi startet i Prato som ligger ca 900 moh, og Stelvio passet har en maks høyde på 2.758 moh. Det er konstant motbakke (uten unntak) i 25 km. Jeg er ikke i nærheten av å kunne klare den turen på rulleski så jeg tok heller sykkel. Vi fikk en tung tur oppover med mye dårlig vær (regn og torden), men jeg kom meg til topps.

Key learning fra høydetrening er følgende; finn et sted som egner seg til dette og sett av all tid til trening, vær klar over at mange blir kvalme etter noen dager i høyden og siste men ikke minst kroppen trenger langt mer drikke i høyden enn under vanlige forhold.

Jeg vil på det sterke anbefale andre å ta turen til Livigno. Det er et fantastisk sted, og du vil få mange gode kvalitetstimer av trening. Det er god stemning på stedet, og du vil møte på mange andre som har samme formål som deg + du vil møte mange forskjellige landslag som ligger på treningssamling. Vi trivdes såpass godt at vi tar turen også sommeren 2016.

Sommeren 2015 var året jeg fant den store gleden over å sykle landevei. Det ble således mange timer og mil på sykkelen gjennom sommeren. Høstsesongen startet også bra med gode treningsmengder, men mest på sykkel og noe løping/rulleski. Senhøsten fikk jeg dessverre sykdomsproblemer og fikk treningsnekt i to måneder. Det ødela dessverre mye av formen… Fikk trent litt før jul, og faktisk et par skiturer. Juleferien ble i år lagt til Granca for å få mil på sykkelsetet som var en veldig god opplevelse. Etter tilbakekomst fra sydligere strøk ble det dessverre ikke så mye tid til trening før det gikk opp for meg i starten av februar at det kun var en måned igjen til Vasaloppet. Jeg fikk derfor to-tre uker med god trening på ski. Sagt med andre ord jeg møter i Sälen med rekord få antall mil i kroppen… Uansett jeg gleder meg! Slik det ser ut nå så blir det godt føre, og med sol kan vi få en strålende dag mellom Sälen og Mora, men det kommer til å gjøre vondt…

19.02.2016

Vasaloppet og klimaforandringer

Ikke skiføre på Sjusjøen i romjula 2015. Kunstsnø eneste mulighet.
Den svenske TV-meteorologen Pär Holmgren uttalte i 2006 til Espressen at om 20 år har store deler av Sverige glemt hvordan man går på ski, og Vasaloppet er bare et minne. Været og lite snø er et tydelig tegn på at vi får et varmere klima.

- Vi kan gjerne ja kalde vintre om 10-20 år, men statistisk sett kommer det til å bli færre, uttalte meteorologen. Han trodde ikke at Vasaloppet kommer til å overleve sitt 100-års jubileum i 2022.

10 år har gått siden 2006. Det er liten tvil om at Pär Holmgren har hatt rett i at normale vintre har blitt mer sjelden vare, men helmørkt er det ikke. Interessen for Vasaloppet er fortsatt stor, men interessen for Birken og nasjonale turrenn er noe fallende. Løpebølgen har fått et nytt oppsving.

Jeg tror Vasaloppet vil gjøre alt som står i sin makt for å gjennomføre jubileumsrennet i 2022, men ingen vet hva som skjer frem mot 2050. Utfordringene med å gjennomføre vil nok bli større. Vasaloppet har denne vinteren tatt noen nødvendige grep. Som følge av mildvær i forkant av Vasaloppet de siste to årene har de produsert mer kunstsnø også på strekningen Sälen-Evertsberg.

I Oslo-området har vi også klimaendringene gjort seg gjeldende spesielt de siste tre vintrene. I lavereliggende strøk har skisesongen vært på 2-3 uker og preget av enten nærmere 20 kuldegrader eller mildvær og regn. Men det finnes håp. Hvis man kommer seg litt opp i høyden (350 m.o.h. eller mer) har det store deler av vinteren vært veldig gode skiforhold på Østlandet. Utfordringen er at det tar en god del tid å oppsøke snøen.

18.02.2016

Vindfjelløpet 2016

Søndag 14. februar satte en ensom Vasastaker kursen for Vindfjelløpet. Rennet ble arrangert for 60. gang og går i vekslende skogsterreng i Siljan- Kongsberg- og Lardal kommuner. Den opprinnelige traseen har start på Viddaseter og mål ved fylkesanlegget for langrenn i Borgen, Svarstad.

På grunn av snømangel ble rennet flyttet til Lauvås og gikk utelukkende på skogsbilveier. På Lauvås var det begrenset med parkering og ble derfor fraktet med buss til start. Busstransporten fungerte supert og tok i underkant av 20 min. Arrangøren kunne melde at det er sagt fra gammelt av at"hvis det ikke er snø på Lauvås, ja da er det ikke snø andre steder heller, så dette er en snøsikker plass." Reservetraseen ble sagt å være noe mer kupert enn den originale trassen, men heller ikke her var det snakk om avskrekkende mange høydemeter og tøffe stigninger. Eneste minuset med den alternative traseen var at det stort sett bare var ett spor i hver retning. Det ble tidvis trangt og det kostet mye å avansere plasser i motbakker. I slakere terreng gikk det greit å stake seg forbi mellom sporene.


Med rundt 5 minusgrader og sol lå alt til rette for en fin dag i sporet. Snøen var at det grovkornete slaget så her holdt det ikke med blå extra/VR40. Valgte å la noen lokale smøreeksperter toppe med noen lag Rode super extra før start. Det viste seg å gi bra feste, i hvert fall i nesten tre mil. Den siste mila var det tilnærmet null feste igjen og det ble veldig tungt i det som var av oppoverbakker.

Med et noe tynt treningsgrunnlag og spesielt få mil på ski denne vinteren var jeg litt spent på formen. Ble en grei gjennomkjøring. I utgangspunktet må jeg derfor si meg greit fornøyd med tiden 2.36.59. I motsetning til andre turrenn så jeg teten og motgående løpere flere ganger. Var litt annet trøkk på stakemaskinene i front. Vinner av rennet ble Kristoffer Nielsen på tiden 1.44.21, som hadde fem sekunder ned til Jonas Nielsen (tidligere Team NPRO). 

Gikk primært rennet for å få en gjennomkjøring. Det er ikke så ofte det lar seg gjøre å presse inn langturer på fire mil lenger. Litt kjipt var det likevel at jeg manglet i underkant av 2 minutter for led 5 i Vasaloppet. Synes seedingtabellen for Vindfjelløpet så ut til å være en anelse "streng" sammenlignet med fjoråret og enkelte andre turrenn. Måtte gå 5 min raskere for led 5 i år selv om vinnertiden bare var 1 min raskere.

02.02.2016

Trysil-Knut rennet 2016




Vi har fått inn denne rennrapporten fra hospitant Tomas Bonkerud: 

Lørdag 23. januar stilte Vasastakerne, etter å ha gravd dypt i stallen av lovende skiløpere, med hospitant Bonkerud på startstreken i årets utgave Trysil-Knut rennet. Dette ble ikke nevnt med et ord på Sportsrevyen søndagen etter, så jeg får heller blogge litt om det selv. Den beskjedne hospitanten var litt usikker på hva statuttene sier om når man offisielt kan representere utad, men stilte altså på mitt første renn som Vasastaker. Det var for øvrig mitt første renn menneske generelt også. Velger da å se bort fra et par karusellrenn som jeg fullførte på parafinvoks tidlig på 80-tallet. Den gangen var det premier til alle. Nå var premien forhåpentligvis å slippe pulje 10 i Vasaloppet.

Løypa var, grunnet snømangel, flyttet til Flishøgda på vestsiden av Osensjøen, litt nærmere Elverum. Sparsommelig med snø der også. Litt gjennomslag av is, lyng, myr og møkk og etter hvert litt løst, men ikke verre enn at det ble en veldig fin tur. Fin stakeløype dette også, og et knirkefritt arrangement. Det gikk litt trått, noe som i hovedsak skyldtes dårlige ski (tross 7-8 minus og greie smøreforhold). Her må det tas noen grep. Stavene fungerte imidlertid bra. De kan jeg ikke skylde på. I tillegg gikk jeg med jakke (!) og fanget derfor uforholdsmessig mye luft. Formtoppen er da også planlagt å inntreffe noe senere i vinter. Ble derfor liggende litt alene til tider, men det er jeg godt vant med fra løypene i Hurdal (hvor det ikke bor så mange mennesker, og langt færre skiløpere).  

Brukte 02:30:53 på løypa som jeg tror var noe i nærheten av 35 km. Jeg ble ikke bedre enn nr 14 av 22 i M41-45, men på Vasa-seedingen fikk jeg ufortjent godt betalt og har nå pulje 4 på startlisten! Med litt gass i starten, kan jeg kanskje (ved et uhell) tråkke på staven til Mortensen og bli beste Vasastaker ut fra stadion i Sälen. Blir uansett moro å stake seg ut fra start. Så får vi se hvor lenge det varer.

/Tomas