Vasaloppet og klimaforandringer

Ikke skiføre på Sjusjøen i romjula 2015. Kunstsnø eneste mulighet.

Den svenske TV-meteorologen Pär Holmgren uttalte i 2006 til Espressen at om 20 år har store deler av Sverige glemt hvordan man går på ski, og Vasaloppet er bare et minne. Været og lite snø er et tydelig tegn på at vi får et varmere klima.

- Vi kan gjerne ja kalde vintre om 10-20 år, men statistisk sett kommer det til å bli færre, uttalte meteorologen. Han trodde ikke at Vasaloppet kommer til å overleve sitt 100-års jubileum i 2022.

10 år har gått siden 2006. Det er liten tvil om at Pär Holmgren har hatt rett i at normale vintre har blitt mer sjelden vare, men helmørkt er det ikke. Interessen for Vasaloppet er fortsatt stor, men interessen for Birken og nasjonale turrenn er noe fallende. Løpebølgen har fått et nytt oppsving.

Jeg tror Vasaloppet vil gjøre alt som står i sin makt for å gjennomføre jubileumsrennet i 2022, men ingen vet hva som skjer frem mot 2050. Utfordringene med å gjennomføre vil nok bli større. Vasaloppet har denne vinteren tatt noen nødvendige grep. Som følge av mildvær i forkant av Vasaloppet de siste to årene har de produsert mer kunstsnø også på strekningen Sälen-Evertsberg.

I Oslo-området har vi også klimaendringene gjort seg gjeldende spesielt de siste tre vintrene. I lavereliggende strøk har skisesongen vært på 2-3 uker og preget av enten nærmere 20 kuldegrader eller mildvær og regn. Men det finnes håp. Hvis man kommer seg litt opp i høyden (350 m.o.h. eller mer) har det store deler av vinteren vært veldig gode skiforhold på Østlandet. Utfordringen er at det tar en god del tid å oppsøke snøen.