Kl 07:30 steg en ensom Vasastaker av bussen i Sørkedalen. 18 minus og 70 minutter til start. 56 km i det som Arne Post (årets vinner på tiden 2:36) omtaler som langrennssportens hardeste turrenn venter.
Holmenkollen skimaraton hadde i år 6000 påmeldte deltagere fordelt på en 23 km og en 56 km trase, hvorav 4500 deltaker i 56 km’ern. Første start på 56 km var klokken 08:00 med klassen 60+. Deretter gikk pulje 1 ut kvart over åtte. Da klokken ble 08:30 kastet jeg varme klær i sekken, leverte den i bilen som skulle frakte den til mål. Før jeg småløp til start. Heldigvis klarte jeg også i år å komme helt fremst i min startpulje.
Traseen går tilnærmet rett inn i harde stigninger fra Sørkedalen og opp til Heggelivann. Planen var å starte i et tempo som var slik at jeg hadde lyst til å gå fortere. Dette klarte jeg å holde helt til Langlia (ca 30 km), hvor dette tempo som ventet begynte å tære på kreftene. Nå var det bare å bite tennene sammen og kjøre på til Kobberhaugshytten. Her oppdaget jeg at 3:30 var mulig. Nå begynner det for alvor å bli lite krefter igjen. Heldigvis sto det en hyggelig jente fra United Bakeries og ga meg et glass cola på drikkestasjonen, før jeg kastet meg på stavene. I utforkjøringen etter Kobberhaugen kastet jeg i meg en Hobby, og begynte å jage 3:30, 3:30, 3:30…….
Heldigvis er det fin utforkjøring fra Tryvann og ned til Holmenkollen. Den siste motbakken i rennet er kjent som Hellner-bakken. Jeg bestemte meg i bunn av bakken for at her skal du kjøre ut det aller siste og fiskeben er ikke et alternativ. Det viste seg fort at fiskeben var den eneste mulige løsningen. Noen hunder meter igjen og i det jeg krysser målstreken viser klokken 3:29:17.
En fantastisk tur med perfekte forhold gjennom Nordmarka er over. Arrangementet er tilnærmet perfekt, og jeg tror vi er mange som ønsker å komme tilbake til neste år.
Tilslutt gjenstår et viktig spørsmål. Hvilken pulje i Vasaloppet og Birken holder denne tiden til?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar