Birken 2012, en real nedtur.

Illustrasjon: Birken.no

Lørdag 17. mars var det tid for et av sesongens definitive høydepunkt for mange norske skientusiaster. Tre Vasastakere og en hospitant sto på startstreken.

Etter litt sykdom og manglende motivasjon var det drømmen om merket som gjorde at jeg sto på startstreken. Etter en relativt god sesong og tro på egen form, var merket et realistisk mål. Men dette skulle vise seg å bli en vanskelig kamp mot klokken.

Etter noen hundre meter ble standarden satt for turen over fjellet. Noen hadde kastet en lue og den festet seg i klisteret mitt. Dermed lå jeg midt i skisporet og dro i en lue som måtte fjernes. Noen få km senere begynte jeg å kjenne at dette ikke var min dag. Kroppen svarte ikke og det siste kneppet som har vært på plass tidligere i vinter, var borte. På Kvarstad sto veggen som så mange har møtt før meg. Det sies at det ligger mange merker på Midtfjellet, og der ble mitt også liggende. Da det i tillegg var elendig glid på skiene mine, var det ikke mulig å kjøre inn merket ned fra Sjusjøen.

Min første tur mellom Rena og Lillehammer ble en real nedtur. Av andre prestasjoner skal det nevnes at Peder grunnet kaotisk busslogistikk ikke rakk starten. Før han oppdaget at han hadde klart å smøre seg bort så til de grader, at han etter to særs mislykkede smørestopp før Skramstadsætra, valgte å avslutte Kortbirken nettopp på Skramstadsætra. Kjetil hadde en fin tur over fjellet på tiden 5.24.17, samt at hospitant Trygve gikk på habile 4.20.54. Lysten på revansje begynner å melde seg, men neste vinter blir det Vasaloppet og ikke noen tur mellom Rena og Lillehammer.

Vi gratulerer Anders Aukland med en fantastisk tid (ny løype rekord) og seier i årets renn.