"Nå koster det skjorta å gå turlangrenn", skriver Aftenposten. Deltakerprisen har eksplodert, hos enkelte arrangører med 100 prosent. Langrenn er nå veldig hot igjen. Markedet er større enn etterspørselen. Et tegn på dette er at Birkebeinerrennet ble fulltegnet på 97 sekunder.
Verdens tredje største turrenn, Skarverennet, har siden 2006 økt startkontingenten med nesten 100 prosent. For seks år siden kostet deltakeravgiften 490 kroner, i dag 950 kroner. For årene 2004 til 2009 skilte Birkebeinerrennet og Vasaloppet seg ut i å øke deltakeravgiften. I dag er startavgiften på 1130 kroner. I tillegg kommer engangslisens på 200 kroner (for de som ikke har helårslisens). Til sammenligning koster Marcialonga 50 euro, og der brukte arrangøren i tillegg 200.000 euro på kjøring og produksjon av snø.
Turrenn har blitt en viktig inntektskilde for mange skiklubber. Det er imidlertid litt vanskelig å forstå at for eksempel Stenfjellrunden (770 kroner) tar over dobbelt så høy startkontingent som Trysil Skimaraton (350 kroner) selv om begge er seedingrenn til både Birken og Vasaloppet. En forklaring kan være at Stenfjellrunden tiltrekker seg flere mosjonister fra Oslo og Akershus som følge av kortere reiseavstand. Det finnes imidlertid noen rimeligere turrenn som for eksempel Re-løpet (250 kroner) og Trysil Knut rennet (300 kroner).
Det er ikke bare arrangørene av populære turrenn som vet å utnytte betalingsvilligheten hos ivrige mosjonister. Norges Skiforbund har også sett muligheten til å melke mosjonister for litt ekstra penger ved at de foran sesongen 2010/2011 satt opp engangslisensen fra 50 kroner til 120 kroner per renn. For arrangører av turrenn, og deltakere i turrenn, er dette vanskelig å svelge og ikke minst å forstå. Ønsker man å gå på tid hører man hjemme i en konkurranseklasse, som i Birkebeinerrennet, Holmenkollen Skimaraton, Skarverennet, Stenfjellrunden, Hauern og flere andre.
Vi opplever det samme fenomenet med startkontingenter innen sykkel og løping. Det er tydeligvis ikke noe problem å ta seg godt betalt i oppgangstider, det vil si i tider sporten opplever vekst år etter år.
Hva mener du? Har deltakeravgiften nådd en smertegrense?
PS! Ja, mange mosjonister får refundert startkontingenten helt eller delvis gjennom arbeidsgiver, men det er egentlig irrelevant i denne sammenheng.
Prisen på turrenn
SvarSlettDet finnes mange grunner til et turrenn koster mye å arrangere og startkontigenten blir høyere. Hvis massasje, underholdning, middag & vin, skiutstyr og annet er innkludert i startkontigent så blir prisen høy.
Men la oss se på prisen fra en annen vinkel, deltakerens vinkel: HVA vil jeg som deltaker ha og hva er pris på akkuratt DET?
Diverse forklaringer på hvorfor prisen er høy ignorerer vi med denne vinkel, JEG som deltaker vil ha dette i et flott turrenn:
- Lett transport til start og grei parkering
- grei venteplass før start, med toaletter, smøreplass og testing av ski
- kjekt å ikke måtte ta fri fra jobb og ikke måtte stå opp før klokken 4 om natten.
- under løpet vil jeg ha fine spor i en innholdsrik trase
- grei drikke/snaks på matstasjoner. Både varmt og kaldt drikke.
- i mål vil jeg ha en plass å skifte under tak og lett tilgang til mine tørre klær. Ingen kø!
- i mål en fin plass å slappe av litt og være sosial med andre deltakere
- tilgang på mere mat og drikke i mål. kan godt kjøpe maten i mål så pris på startkontigent ikke blir høyere for alle
- grei og klar resultatservice
- god service fra rennets administrasjon: Et telefonnummer å ringe for å snakke med noen om påmelding, løypen og annet praktisk informasjon
Hvor mye koster et turrenn som har dette innkludert?
400-500kr er flere eksempler.
På de dyre rennene, får man noe mer enn dette der?
Ekstra ting som en ny lue eller buff innkludert er ikke interessant for jeg har alt det fra før.
Det tyske Konig Ludwig Lauf tilbød i flere år ubegrenset med øl og mat i matsalen etter mål. Kosta bare 400kr å delta også.